Tjenestesektoren i det økonomiske helhetsbildet

Service- eller tjenestesektoren beskjeftiger idag størstedelen av befolkningen både i alle industriland og i de fleste 'gamle' utviklingsland . I Norge arbeider 71 % av alle sysselsatte i tjenestesektoren i videste forstand - 42 % i privat tjenestesektor og 29 % i staten. Hvorfor, spørres det ofte, brukes det så meget tid og ressurser på primærnæringene som i Norge bare sysselsetter 6 %, og på industrien, som bare sysselsetter 15 %?1 Hvorfor får tjenestesektoren- den tertiære sektor - så lite ressurser og oppmerksomhet når den tilsynelatende er så viktig? Dersom vi er opptatt av sysselsetting, hvorfor satser vi da ikke mere på tertiærsektoren og glemmer kytingen fra bønder og fiskere (primærsektoren) og fra industrien (sekundærsektoren)? Disse ser jo i alle fall ut til å tape sysselsetting. Burde vi ikke legge disse sektorene - som bare mister sysselsetting - bak oss og konfrontere det post-industrielle samfunn, der tjenestesektoren spiller hovedrollen? Norges forskningsråd og det norske samfunn generelt setter nå søkelyset på tjenestesektorens rolle. I dette notatet vil vi forsøke å svare på de mere generelle spørsmålene om tjenestesektorens rolle, ved å ta en grenseoppgang mellom de tre sektorene (primær, sekundær, og tertiær) og diskutere deres betydning i nasjonens økonomi på en bred basis. I dette notatet brukes begrepene tjenesteytende næring, servicenæring og tertiær sektor som synonymer.