Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene

Våren 2009 lanserte helseministeren ønsket om en reform som kan bedre samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom den forutgående politiske prosessen har initiativet mer fått karakter av å bli en reform for å styrke kommunehelsetjenesten: Mer av behandlingen skal skje i kommunene, og kommunene skal få en mer sentral rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Målet er både høyere kvalitet og lavere framtidig utgiftsvekst i helsetjenesten som helhet enn det vi har hatt siste årene. For å nå målene må både organisatoriske, lovmessige og finansielle virkemidler tas i bruk. Dette notatet gir en diskusjon av ett av elementene som er under vurdering i statsrådens reformpakke – kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene innebærer at kommunene belastes for en andel av behandlingskostnadene i spesialisthelsetjenesten. Begrunnelsen for en slik ordning er at den skal gi kommunene insentiv til å utvikle alternative tilbud til sykehusbehandling og til å satse mer på forebygging. Videre skal ordningen gi kommunene en sentral ansvars- og oppgavemessig rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten og understøtte forebygging, tidlig intervensjon, riktig behandling av pasienter som har behov for koordinerte tjenester og riktigere bruk av ressurser for samhandlingspasientene.