IDEAS home Printed from https://ideas.repec.org/p/hhs/oslohe/2002_018.html
   My bibliography  Save this paper

Hva betyr forskning, utdanning og reisetid for sykehusenes kostnader?

Author

Listed:
  • Kittelsen, Sverre A.C.

    (Frischsenteret)

  • Magnussen, Jon

    (Sintef UNIMED Helsetjenesteforskning)

  • Piro, Fredrik Niclas

    (Institute of Health Management and Health Economics)

Abstract

Rapporten ser på konsekvensene av forskning, utdanning og reisetid på sykehusenes kostnader. Analysen er gjennomført ved å estimere en generell sammenheng mellom sykehusens driftskostnader på den ene siden og pasientbehandling, forskning, undervisning og reisetid på den andre. Sykehusene har til nå ikke hatt god statistikk på hvor mye som produseres av forskning og undervisning, så data har blitt innhentet fra eksterne kilder som en del av prosjektet. Med kun tre års observasjoner av 53 norske sykehus er en nødt til å bruke metoder som legger føringer på hva slags tallmessige sammenhenger som finnes. Analysene er dermed bedre egnet til å svare på hvorvidt en variabel har stor eller liten effekt på kostnadene enn til å beregne nøyaktige kostnader pr forskningsenhet eller undervisningsenhet. Resultatene viser at forskning koster, og at det ikke oppveies av noen økt produktivitet fra sykehus med mye forskning. Kostnaden for en ekstra doktorgrad er anslått til mellom 2 og 6 millioner kr, og en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift vil koste mellom 125 og 600 tusen kr avhengig av kvaliteten på tidsskriftet. Forskningsaktiviteten er imidlertid ujevnt fordelt. Ansatte ved regionsykehusene og Radiumhospitalet er medforfattere på over 80% av alle publiserte artikler. Resultatene tyder på at det også er ved disse sykehusene det er billigst å drive forskning. Sykehusenes kostnader øker neppe vesentlig med økende omfang på medisinerutdanningen, og øker kun svakt med økende omfang på utdanning av høgskolestudenter, sannsynligvis fordi studentene gjør nyttig arbeid for pasientene og sykehuset som en del av utdanningen. Kostnadene for sykehusene øker derimot klart ved økende omfang på turnuskandidater, og med økende andel leger i spesialistutdanning. Det er imidlertid vanskelig å komme med gode tallanslag for kostnadene ved utdanning. Det er ikke mulig å etablere noen entydig sammenheng mellom pasientenes gjennomsnittlige reisetid til sykehusene og sykehusenes kostnader. Dersom det er pasientgrupper som heller blir innlagt enn behandles poliklinisk fordi de har lange reiser, kan sykehusene få økt sine kostnader. For sykehusene i analysen motvirkes slike kostnadsøkninger av at pasienter med lang reise oftere blir overført mellom sykehus, noe som ikke fanges opp tilfredsstillende i dagens pasientstatistikk.

Suggested Citation

  • Kittelsen, Sverre A.C. & Magnussen, Jon & Piro, Fredrik Niclas, 2009. "Hva betyr forskning, utdanning og reisetid for sykehusenes kostnader?," HERO Online Working Paper Series 2002:18, University of Oslo, Health Economics Research Programme.
  • Handle: RePEc:hhs:oslohe:2002_018
    as

    Download full text from publisher

    File URL: http://www.hero.uio.no/publicat/2002/HERO2002_18.pdf
    Download Restriction: no
    ---><---

    Citations

    Citations are extracted by the CitEc Project, subscribe to its RSS feed for this item.
    as


    Cited by:

    1. Emma Medin & Kjartan Anthun & Unto Häkkinen & Sverre Kittelsen & Miika Linna & Jon Magnussen & Kim Olsen & Clas Rehnberg, 2011. "Cost efficiency of university hospitals in the Nordic countries: a cross-country analysis," The European Journal of Health Economics, Springer;Deutsche Gesellschaft für Gesundheitsökonomie (DGGÖ), vol. 12(6), pages 509-519, December.
    2. Miika Linna & Unto Häkkinen, 2006. "Reimbursing for the costs of teaching and research in finnish hospitals: A stochastic frontier analysis," International Journal of Health Economics and Management, Springer, vol. 6(1), pages 83-97, March.

    More about this item

    Keywords

    Sykehusdrift; driftskostnader; FOU; forskning; reisetid; utdanning;
    All these keywords.

    JEL classification:

    • I12 - Health, Education, and Welfare - - Health - - - Health Behavior
    • I18 - Health, Education, and Welfare - - Health - - - Government Policy; Regulation; Public Health

    Statistics

    Access and download statistics

    Corrections

    All material on this site has been provided by the respective publishers and authors. You can help correct errors and omissions. When requesting a correction, please mention this item's handle: RePEc:hhs:oslohe:2002_018. See general information about how to correct material in RePEc.

    If you have authored this item and are not yet registered with RePEc, we encourage you to do it here. This allows to link your profile to this item. It also allows you to accept potential citations to this item that we are uncertain about.

    We have no bibliographic references for this item. You can help adding them by using this form .

    If you know of missing items citing this one, you can help us creating those links by adding the relevant references in the same way as above, for each refering item. If you are a registered author of this item, you may also want to check the "citations" tab in your RePEc Author Service profile, as there may be some citations waiting for confirmation.

    For technical questions regarding this item, or to correct its authors, title, abstract, bibliographic or download information, contact: Kristi Brinkmann Lenander (email available below). General contact details of provider: https://edirc.repec.org/data/heuiono.html .

    Please note that corrections may take a couple of weeks to filter through the various RePEc services.

    IDEAS is a RePEc service. RePEc uses bibliographic data supplied by the respective publishers.