Notat i helseøkonomi: Forskjeller i forskrivning av legemidler under foretrukket legemiddelordning - En helseøkonomisk analyse av forskrivninger av annengenerasjons antihistaminer

Den 1. mai 2006 ble foretrukket legemiddelordning innført på terapiområdene allergi og elveblest, og ordningen inkluderte alle annengenerasjons antihistaminer i tablettform. Ordningen ble innført som en reaksjon på store forskjeller i pris, og samtidig små forskjeller i kliniske effekter mellom de ulike preparatene. I to omganger etter at ordningen var innført foretok NAV Helsetjenesteforvaltningen to blåreseptkontroller for å undersøke etterlevelsen av det nye reglementet. Kontrollene viste skuffende resultater, og i den første rapporten var refusjonsvilkårene ikke oppfylt i 89 % av tilfellene. Den andre rapporten viste liten bedring, og refusjonsvilkårene var fortsatt ikke oppfylt i 77 % av tilfellene. Målet med dette notatet var å undersøke om det finnes ulike karakteristika ved forskriver, pasient eller forskrivningssituasjon som øker sannsynligheten for at en forskrivning ikke overholder refusjonsvilkårene. Notatet undersøkte pasient og forskrivers kjønn og alder, i tillegg til forskrivningshistorikk, om ordinasjonen gjaldt forskrivning til fastlegens egen listepasient, og om forskriver opplevde pasientknapphet. I bakgrunnsrapporten ble forskning gjort på fastlegeordningen belyst, og denne viser at fastleger har økonomiske insentiver til å bli populære og således skaffe seg flere pasienter på sin pasientliste. Det kommer også frem at flere leger på grunn av dette i større grad forsøker å unngå konfliktsituasjoner med sine pasienter. En sentral hypotese som testes i dette notatet er hvorvidt leger med pasientknapphet i større grad en leger uten pasientknapphet forskriver et ikke-foretrukket legemiddel på blå resept. Dette fordi mange pasienter før innføring av ordningen opplevde god behandling av et legemiddel som etter innføringen av ordningen, ikke ble blant de foretrukne preparater. Resultater fra regresjonsanalyser med forskrivning av et ikke-foretrukket legemiddel på blå resept som avhengig variabel, tyder på at forskrivningshistorikk er en av de viktigste enkeltfaktorene som påvirker sannsynligheten for å forskrive et ikke foretrukket legemiddel på blå resept, med en oddsrate på 17. Disse resultatene var i overensstemmelse med det vi forventet å finne. I tillegg tyder resultatene fra regresjonsanalysene på at leger med pasientknapphet hadde en signifikant høyere odds for å forskrive et ikke-foretrukket legemiddel på blå resept, sammenliknet med leger som ikke opplevde pasientknapphet. Dette var også et funn som kunne forventes ut i fra bakgrunnslitteratur. Det ble også funnet signifikante resultater når det gjelder pasientens kjønn og alder i tillegg til hvorvidt ordinasjonen gjaldt forskrivning til en av legens egne listepasienter eller ikke.