Er liggetid betinget av finansieringsordninger? - En analyse av paneldata fra 63 norske somatiske sykehus i årene 1976-1999

I perioden 1976 til 1999 har sykehusene hatt tre forskjellige finansieringsordninger; kurpengeordningen (1970-1979), rammefinansiering (1980-1996), og fra 1.juli 1997 en ordning med delvis stykkprisfinansiering (Innsatsstyrt finansiering). Ved hjelp av paneldata fra 63 norske somatiske sykehus i årene 1976-1999 har Nerland utledet en modell som estimerer effekten av disse tre ulike finansieringsordningene på gjennomsnittlig liggetid i sykehusene. Datamaterialet viser at den gjennomsnittlige liggetiden er mer enn halvert fra 11,7 dager i 1976 til 4,7 dager i 1999. I nyere helseøkonomisk forskning er liggetid et omstridt produksjonsmål. Denne rapporten er ikke en studie av kostnadseffektivitet eller av kvaliteten på sykehustjenester. I stedet benyttes gjennomsnittlig liggetid som et uttrykk for pasientgjennomstrømningen i sykehusene. Nerland tester empiriske data fra SSB, Samdata (Sintef Unimed NIS) og kommunedatabasen (NSD) opp mot 8 teoretiske hypoteser om årsaker til liggetidsutviklingen i sykehusen. De uavhengige variablene i modellen er finansieringsordning, sykehustype, driftsutgifter per seng, poliklinikkandel, eldreandel i befolkningen, og gradvise teknologiske, medisinske og farmasøytisk nyvinninger. Dessuten diskuteres betydningen av eldreomsorgstilbudet i pasientenes hjemkommune i tolkningen av koeffisientene. Hypotesene om betydningen av finansieringsordningene og driftsutgifter per seng er spillteoretisk basert. Med rammefinansiering som prisnøytral referansekategori finner Nerland at langtidseffekten av kurpengeordningen er 4,1 dager lengre gjennomsnittlig liggetid, mens langtidseffekten av den innsatsstyrte finansieringsordningen er 4 dager kortere liggetid. Rapporten konkluderer med at liggetid ikke bare bør diskuteres i medisinsk terminologi, men også i lys av samfunns-vitenskapelig teori om økonomiske incentiver. Endringer i finansieringsordningen for sykehusene har vært et kraftfullt politisk styringsverktøy for å øke pasientgjennom-strømningen i sykehusene.