SND og distriktsutvikling – rolle, virkemidler og effekter

Denne delrapporten skal belyse hvordan SNDs samlede aktivitet virker inn på måloppnåelsen av målformulering i § 1 b) i lov om SND, som består i å ’fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag’. Rapporten analyserer således SNDs aktivitet i det distriktspolitiske virkeområdet samt SNDs arbeid i omstillingsområdene. Samtidig med arbeidet med denne rapporten (men med ferdigstillelse en måned senere) gjennomfører Nordlandsforskning og NIBR en evaluering av effekten av distriktsutviklings-tilskudd og distriktsrettet risikolån. Vi har avgrenset oss i forhold til dette arbeidet ved å ikke analysere effekter av enkelte virkemidler. Vi studerer i hvilken grad SNDs samlede virkemidler og måter å arbeide på er egnet for å nå distriktspolitiske målsettinger, samt hvilke resultater SNDs samlede aktivitet gir.Et hovedspørsmål er i hvilken grad SND gjennom sine aktiviteter bidrar til å oppnå de distriktspolitiske målene, samt hvilke faktorer som er viktige for at SND skal oppnå gode resultater i forhold til den distriktspolitiske målsettingen (§1 b). Dette kan spesifiseres gjennom følgende problemstillinger eller spørsmål: SNDs distriktspolitiske rolle i dag: Hva er begrunnelsen for SNDs distriktssatsing og hvilken oppfatning av næringsutvikling og regional utvikling gjenspeiler denne begrunnelsen og de ulike virkemidlene? Hva er profilen på SNDs bruk av virkemidler i distriktene i forhold til sentrale områder? Utfordringene for vekst og nyskaping i næringslivet i distriktene: Hva kjennetegner næringslivet i distriktene og hva slags støtte er det behov for fra virkemiddelapparatet? Bruken av virkemidlene og effektene av dem: Er SNDs strategier, virkemidler og arbeidsmåte egnet for å møte næringslivet i distriktene sine behov og for å nå distriktspolitiske målsettinger? Gir arbeidet med omstillingsområder resultater og kan denne arbeidsformen være nyttig også for andre deler av virkeområdet? Anbefalinger med utgangspunkt i punkt 2 og 3: Hvordan kan empirisk og teoretisk kunnskap om regional utvikling og næringslivets utfordringer eventuelt gjøre SNDs virkemidler og arbeidsmåte (enda) bedre egnet til å nå distriktspolitiske mål når det gjelder eksisterende virkemidler og arbeidsmåter og nye virkemidler og måter å arbeide på? Evalueringsoppdraget er gitt i tilbudsinvitasjon fra Nærings- og handelsdepartementet. Her blir følgende hovedformål skissert: ”Evalueringen skal belyse hvordan SNDs samlede aktivitet virker inn på oppnåelsen av målformuleringen i §1 b) i lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond”. Vi tolker vår oppgave til å dreie seg om en vurdering av SNDs totale innsats i den næringsrettede distriktspolitikken, og ikke om en analyse av effekten av det enkelte virkemiddel SND forvalter. Vår tilnærming til oppgaven er således å drøfte SNDs distriktspolitiske rolle i lys av det idégrunnlag som vi oppfatter som relevant for å drive næringsutvikling i et regionalt utviklingsperspektiv. Vi konsentrerer oss om de fire problemstillingene som er satt opp ovenfor. Når det gjelder analysen av det enkelte virkemiddels funksjon og effekt for å fremme rent næringspolitiske mål, viser vi til rapporten fra Hauknes, Broch og Smith (2000). Coming soon or go back to index6/00 Thor Egil BraadlandNorske vekstnæringer på 90-talletDenne rapporten kartlegger norske vekstnæringer på nittitallet ved bruk av sysselsettingsstatistikk. Studien er unik, fordi en samlet presentasjon av sysselsettingsutvikling i ulike sektorer og næringer på et så detaljert nivå ikke er laget før. Studien dekker perioden 1988-1999. På bakgrunn av resultatene diskuteres ulike teoriers anvendbarhet for forståelse av økonomiske endringstrekk. På bakgrunn av funnene rettes det et kritisk søkelys mot begreper som ’kunnskapsintensive’ næringer og deres påståtte enerådende rolle for økonomisk utvikling. Rapporten argumenterer for at koblingen mellom kunnskapsintensivitet i snever forstand og økonomisk vekst er et for snevert perspektiv til å beskrive vekstprosesser og økonomiske endringstrekk som fant sted i Norge på 90-tallet. Av de såkalte kunnskapsintensive næringene vokser IT-konsulentnæringen mest. Sysselsettingen har også økt i andre kunnskapsintensive tjenester, som Engineering-tjenester og Forskning. Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Næringslivssekretariatet for Oslo og Akershus’, innenfor prosjektet ’Hovedstadsområdets rolle for nasjonal nyskaping'. Fra samme prosjekt kommer også STEP-rapporten ’Oslo-regionen som nasjonal nyskapingsnode’ (R-07-00) av samme forfatter, samt arbeidsnotatet ’Nyskapingsprosjekter i små og unge bedrifter: Hvilken rolle spiller Osloområdet?’ (A-03-2000) og samlerapporten ’Osloområdets rolle for nasjonal nyskaping’ (R-09-2000), begge sistnevnte skrevet av Arne Isaksen.