I denne rapporten presenterer vi resultatene av en empirisk basert analyse av forhold vi mener har betydning for innovasjonsvirksomheten i Møre og RomsdalStrukturen i sysselsettingen i Møre og Romsdal har i grove trekk mye felles med hva vi finner for hele landet; tjenestenæringer dominerer, med helse og sosial og handel som de største. Forretningsmessig tjenesteyting/databehandling ligger noe lavere enn i landet som helhet. Fylket er godt representert – over landsgjennomsnittet – i en rekke industrinæringer. Det gjelder særlig nærings- og nytelsesmidler, tekstil, maskiner og utstyr, transportmidler og møbler. Endringene i strukturen over 10-års perioden 1987-97 er moderat. Av industrinæringene er det bare maskiner og utstyr som har hatt en viss vekst – de øvrige er i hovedsak uendret eller redusert. Størst vekst finner vi i de to tjenestenæringene transport og kommunikasjon og helse og sosial.Mangel på kvalifisert personell betraktes som det viktigste hinderet for innovasjon – i Møre og Romsdal som i landet for øvrig. Dernest følger organisatoriske forhold. Økonomien vektlegges spesielt i Møre og Romsdal i forhold til hele landet, idet særlig mangel på passende finansieringsmuligheter trekkes fram. Betydningen av de ulike faktorene varierer også her betydelig mellom ulike næringer. Møre og Romsdal har i stor grad lyktes med å utnytte offentlige virkemidler gjennom SND og NFR. Personer som har tatt sin utdanning i Møre og Romsdal arbeider i stor grad i fylket – 58 %. Størst ”lekkasje” finner vi til Oslo, tett fulgt av Sogn og Fjordane og Hordaland. Andelen foretak med innovativ aktivitet (nye produkter eller prosesser) ligger i overkant av landsgjennomsnittet i Møre og Romsdal for industrien, men med betydelig svakere resultater for øvrige næringer. Tilsvarende bilde finner vi for innslaget av nye og endrede produkter i omsetningen.Tre betydelige næringskjeder danner kjernen i næringsvirksomheten i Møre og Romsdal; Skipsbygging, fisk og fiskeoppdrettskjeden, samt møbelproduksjon. Alle disse står på hver sin måte overfor betydelige utfordringer som bunner i økt internasjonalisering/globalisering. Relativt lav innsats på formalisert FoU, kombinert med relativt lavt utdanningsnivå, kan gjøre det vanskelig å snu denne trenden; både FoU- , innovasjonskompatanse og utdanningsnivå tar tid å utvikle. Hittil har erfaringsbasert kunnskap og kompetanse, kombinert med stegvise endringer, oppfinnsomhet og nære kontakter mellom aktørene gitt betydelig grad av suksess. Mye tyder imidlertid på at deler av dette er i ferd med å forvitre. Etter alt å dømme er en sterkere satsing på formalisert og systematisert kunnskapsutvikling på alle fagområder en nødvendighet framover – kombinert med den allerede eksisterende erfaring, kompetanse og oppfinnsomhet. En oppdatert nasjonal rapport finnes som en annen STEP-rapport, utgitt i juni i år (2000). Den nasjonale rapporten fungerer som sammenligningsgrunnlag for enkeltfylkene, samtidig som den sammenligner situasjonen i Norge med andre land der datagrunnlaget tillater det.Vi håper at rapportene blir nyttige redskaper for våre oppdragsgivere og andre som arbeider med næringsutvikling i Møre og Romsdal. Vi vil også peke på at verdien av materialet vil øke ettersom vi føyer flere fylker til analysene, noe som gir anledning til å sammenligne næringsutvikling, kompetanse og innovasjonsaktivitet på tvers av fylkene. Vi håper derfor at også andre fylker vil finne det interessant å få gjennomført en tilsvarende analyse.
Download Info
To download:
If you experience problems downloading a file, check if you have the
proper application to
view it first. Information about this may be contained
in the File-Format links below. In case of further problems read
the IDEAS help
page. Note that these files are not on the IDEAS
site. Please be patient as the files may be large.
Publisher Info
Paper provided by The STEP Group, Studies in technology, innovation and economic policy in its series STEP Report series with number
200002.