Advanced Search
MyIDEAS: Login to save this paper or follow this series

Innovasjon i Møre og Romsdal

Contents:

Author Info

Abstract

I denne rapporten presenterer vi resultatene av en empirisk basert analyse av forhold vi mener har betydning for innovasjonsvirksomheten i Møre og RomsdalStrukturen i sysselsettingen i Møre og Romsdal har i grove trekk mye felles med hva vi finner for hele landet; tjenestenæringer dominerer, med helse og sosial og handel som de største. Forretningsmessig tjenesteyting/databehandling ligger noe lavere enn i landet som helhet. Fylket er godt representert – over landsgjennomsnittet – i en rekke industrinæringer. Det gjelder særlig nærings- og nytelsesmidler, tekstil, maskiner og utstyr, transportmidler og møbler. Endringene i strukturen over 10-års perioden 1987-97 er moderat. Av industrinæringene er det bare maskiner og utstyr som har hatt en viss vekst – de øvrige er i hovedsak uendret eller redusert. Størst vekst finner vi i de to tjenestenæringene transport og kommunikasjon og helse og sosial.Mangel på kvalifisert personell betraktes som det viktigste hinderet for innovasjon – i Møre og Romsdal som i landet for øvrig. Dernest følger organisatoriske forhold. Økonomien vektlegges spesielt i Møre og Romsdal i forhold til hele landet, idet særlig mangel på passende finansieringsmuligheter trekkes fram. Betydningen av de ulike faktorene varierer også her betydelig mellom ulike næringer. Møre og Romsdal har i stor grad lyktes med å utnytte offentlige virkemidler gjennom SND og NFR. Personer som har tatt sin utdanning i Møre og Romsdal arbeider i stor grad i fylket – 58 %. Størst ”lekkasje” finner vi til Oslo, tett fulgt av Sogn og Fjordane og Hordaland. Andelen foretak med innovativ aktivitet (nye produkter eller prosesser) ligger i overkant av landsgjennomsnittet i Møre og Romsdal for industrien, men med betydelig svakere resultater for øvrige næringer. Tilsvarende bilde finner vi for innslaget av nye og endrede produkter i omsetningen.Tre betydelige næringskjeder danner kjernen i næringsvirksomheten i Møre og Romsdal; Skipsbygging, fisk og fiskeoppdrettskjeden, samt møbelproduksjon. Alle disse står på hver sin måte overfor betydelige utfordringer som bunner i økt internasjonalisering/globalisering. Relativt lav innsats på formalisert FoU, kombinert med relativt lavt utdanningsnivå, kan gjøre det vanskelig å snu denne trenden; både FoU- , innovasjonskompatanse og utdanningsnivå tar tid å utvikle. Hittil har erfaringsbasert kunnskap og kompetanse, kombinert med stegvise endringer, oppfinnsomhet og nære kontakter mellom aktørene gitt betydelig grad av suksess. Mye tyder imidlertid på at deler av dette er i ferd med å forvitre. Etter alt å dømme er en sterkere satsing på formalisert og systematisert kunnskapsutvikling på alle fagområder en nødvendighet framover – kombinert med den allerede eksisterende erfaring, kompetanse og oppfinnsomhet. En oppdatert nasjonal rapport finnes som en annen STEP-rapport, utgitt i juni i år (2000). Den nasjonale rapporten fungerer som sammenligningsgrunnlag for enkeltfylkene, samtidig som den sammenligner situasjonen i Norge med andre land der datagrunnlaget tillater det.Vi håper at rapportene blir nyttige redskaper for våre oppdragsgivere og andre som arbeider med næringsutvikling i Møre og Romsdal. Vi vil også peke på at verdien av materialet vil øke ettersom vi føyer flere fylker til analysene, noe som gir anledning til å sammenligne næringsutvikling, kompetanse og innovasjonsaktivitet på tvers av fylkene. Vi håper derfor at også andre fylker vil finne det interessant å få gjennomført en tilsvarende analyse.

Download Info

If you experience problems downloading a file, check if you have the proper application to view it first. In case of further problems read the IDEAS help page. Note that these files are not on the IDEAS site. Please be patient as the files may be large.
File URL: http://www.step.no/reports/Y2000/0200.pdf
Our checks indicate that this address may not be valid because: 404 Not Found. If this is indeed the case, please notify (Nils Henrik Solum)
Download Restriction: no

Bibliographic Info

Paper provided by The STEP Group, Studies in technology, innovation and economic policy in its series STEP Report series with number 200002.

as in new window
Length:
Date of creation:
Date of revision:
Handle: RePEc:stp:stepre:2000r02

Contact details of provider:
Postal: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo, Norway
Phone: +4722868010
Fax: +4722868049
Email:
Web page: http://www.nifu.no/
More information through EDIRC

Order Information:
Web: http://www.nifu.no/

Related research

Keywords:

References

No references listed on IDEAS
You can help add them by filling out this form.

Citations

Lists

This item is not listed on Wikipedia, on a reading list or among the top items on IDEAS.

Statistics

Access and download statistics

Corrections

When requesting a correction, please mention this item's handle: RePEc:stp:stepre:2000r02. See general information about how to correct material in RePEc.

For technical questions regarding this item, or to correct its authors, title, abstract, bibliographic or download information, contact: (Nils Henrik Solum) The email address of this maintainer does not seem to be valid anymore. Please ask Nils Henrik Solum to update the entry or send us the correct address.

If you have authored this item and are not yet registered with RePEc, we encourage you to do it here. This allows to link your profile to this item. It also allows you to accept potential citations to this item that we are uncertain about.

If references are entirely missing, you can add them using this form.

If the full references list an item that is present in RePEc, but the system did not link to it, you can help with this form.

If you know of missing items citing this one, you can help us creating those links by adding the relevant references in the same way as above, for each refering item. If you are a registered author of this item, you may also want to check the "citations" tab in your profile, as there may be some citations waiting for confirmation.

Please note that corrections may take a couple of weeks to filter through the various RePEc services.