Teknologipolitikk skal bidra til å forme den samfunnsøkonomiske utviklingen ved å skape f.eks. økonomisk vekst, økt sysselsetting, økt eksporverdi osv. I en markedsøkonomi betyr dette å få aktørene i det økonomiske liv (bedriftene) til å handle på en slik måte at summen av enkelthandlingene fører til at de oppsatte målene blir nådd. Det grunnleggende problemet er derfor knyttet til hvordan vi forstår bedriftene og hva som former bedriftenes handlinger. Tradisjonelt har økonomisk politikk vært basert på forståelsen av bedriftene som rasjonelle profittmaksimerende enheter, og at det derfor er tilstrekkelig alene å endre økonomiske parametre (gjerne priser på produksjonsfaktorene) for å styre handlingsmønstre. Erfaringer viser imidlertid at selv om dette er en hensiktsmessig forenkling i mange sammenhenger, er den ikke tilstrekkelig med sikte på å forme en teknologipolitikk mot enkelte regioner og områder. Ett og samme tiltak kan føre til ulike handlingsmønstre fra region til region. Dette må ses som et resultat av at de økonomiske aktørene - bedriftene og deres ledere - ikke alene er 'economic men', men også inngår som deler av et bredere samfunn med varierende sosiale strukturer og forskjellige tradisjoner for økonomisk adferd (noe som gjerne kalles 'kultur'). I europeisk historie er det i dag en utbredt oppfatning at industrialiseringen ikke var et fenomen som omfattet hele samfunnet, men at den var særlig konsentrert til enkelte regioner. Det vokste frem enkelte dynamiske industrielle distrikter mens områdene omkring ikke ble preget av industrialiseringen. Diskusjonen omkring industrielle distrikter og de såkalte regionale innovasjonssystemer som preger disse områdene, har tydelig vist at det ikke bare er variasjoner mellom ulike distrikter og regioner i økonomisk handlingsmønster, men at også generelle nasjonale politiske tiltak for å påvirke regionenes utvikling vil gi svært forskjellig virkning i ulike distrikter. Dette kommer av at bedriftene ikke utelukkende kan betraktes som økonomisk-tekniske systemer (isolert fra omverdenen), men utgjør en del av et bredere sosio-kulturelt samfunn. De sosiale og kulturelle forholdene i bedriftenes omgivelser vil påvirke hvordan bedriftene handler, og dermed også hvordan de reagerer på politiske tiltak rettet mot deres aktivitet.
Download Info
To download:
If you experience problems downloading a file, check if you have the
proper application to
view it first. Information about this may be contained
in the File-Format links below. In case of further problems read
the IDEAS help
page. Note that these files are not on the IDEAS
site. Please be patient as the files may be large.
Publisher Info
Paper provided by The STEP Group, Studies in technology, innovation and economic policy in its series STEP Report series with number
199417.