En økonomisk-politisk analyse av det norske legemiddelmarkedet En gjennomgang av reguleringsbestemmelser for legemiddelmarkedet med spesiell fokus på konsekvenser av innføring av ny apoteklov 3.mars 2001

I denne rapporten belyses det norske legemiddelmarkedet og de enkelte aktørene, interaksjonen mellom dem og lover og forordninger som regulerer denne interaksjonen. Ny apoteklov fra 3. mars 2001 har medført endringer for markedet. Fungerer reguleringsbestemmelser og refusjonsordninger etter hensikten ? Hvis ikke dette er tilfelle, hva er årsaken , og hva kan gjøres for å forbedre systemet ? To preparatgrupper er brukt som eksempel for å se hvordan prisutviklingen og markedsandelen har vært for disse i lys av reguleringsendringene. Det er utviklet en modell som gir anledning til å se hvordan endringer i det offentlige reguleringsregimet er reflektert i pris og markedsandeler for hvert preparat. Resultatet viser at til tross for tiltak for å begrense refusjonsutgiften vokser legemiddelomsetningen dramatisk. Reguleringsendringer har ikke hatt vesentlig påvirkning på prisutviklingen. Dette kan tyde på at reguleringsregimet ikke fungerer etter hensikten. Det er flere årsaker til dette, deriblandt disse fire ; gevinstdelingsmodellen og avansereguleringen, orginalprodusentens forhandlingsmakt med AIP-regulering, fullsortimentskravet på SLV`s bytteliste og utenlandske priser som grunnlag for fastsettelse av maksimal AIP. Rapporten konkluderer med at den nye apotekloven ikke fungerer etter sin hensikt. En av grunnene til det er at vertikal integrasjon mellom grossister og apotek har satt gevinstdelingsmodellen ut av spill for store deler av markedet. Prisreguleringsregimet sammen med de nye eierkonstellasjonene, som det ble åpnet for i den nye apotekloven, er ikke forenlig med målsettingen om lavest mulig pris på legemidler.