Regnskapsbaserte avlønningskontrakter – med vekt på målkongruens

Regnskapet skal gi informasjon som er relevant for kontroll og oppfølging av ledelsen. Bruk av regnskapet til fastsetting av ytelsesbasert avlønning er et eksempel på bruk av regnskapet til kontroll-og styringsformål. Selv om regnskapsbasert avlønning er utbredt i praksis, er ikke dette i seg selv en garanti for at regnskapsbaserte avlønningskontrakter fungerer hensiktsmessig. De kan i visse tilfeller virke mot sin hensikt ved at de resulterer i mer og ikke mindre opportunisme. For at avlønningskontraktene skal fungere etter sin hensikt, nemlig å motivere ledelsen til å handle i eiernes interesse, må kontraktene ivareta kravet om målkongruens. Regnskapsbaserte ytelsesmål vil ofte vaere påvirket av regnskapsmessig støy, noe som gjør at de ikke i tilstrekkelig grad reflekterer økonomisk verdiskapning. De kan derfor mangle målkongruens. Denne artikkelen problematiserer bruk av regnskapet til fastsetting av ytelsesbasert avlønning. Den legger spesielt vekt på kravet om målkongruens.